Det skal bygges 15 olympiske arenaer i Tromsø. 14 av dem vil ligge innenfor en radius på 11 kilometer. Arkitektur, design og profilering av disse skal komplettere og understøtte naturforholdene, stedets egenart og arktiske lokalisering. Anlegg og arenaer blir lokalisert og konstruert med tanke på optimal idrettslig funksjonalitet og publikumsopplevelse. Fjernsynsbilder skal fange opp den helt spesielle naturen rundt, med nærhet til fjell og hav.

Tromsø kommune har satt i gang arbeidet med samfunns- og arealdelen i kommuneplanenen for 2007-2018 hvor det er tatt hensyn til plassering av arenaene. Det er også etablert kommunikasjon med alle berørte grunneiere. Det kompakte konseptet gir fordeler både for deltakere og publikum. Lokaliseringen gir betydelige miljøgevinster, ikke minst knyttet til transporten mellom de forskjellige arenaene. Hovedtyngden av anleggene, inkludert deltakerlandsbyen, legges langs en transportåre fra Tromsdalen til Movika.
Øvrige haller og medielandsbyen får god tilknytning til hovedvegnettet. IOCs kriterier har vært førende for arbeidet vårt. Samtlige av arenaene oppfyller de kriteriene som fremkommer i IOC-rapporten ”The Olympic Games Study Report”. Tidligere direktør i IOC, Simon Toulson, har kvalitetssikret planene. Tromsø 2018 har
dessuten tatt utgangspunkt i følgende prinsipper, forutsetninger og krav i utarbeidelsen av nleggskonseptet:

• Regionale og lokale etterbruksbehov
• Mulig tilskuerpotensial
• Naturlige forutsetninger
• Hensyn til de lokale miljøforhold
• Fornuftig økonomi

Arenaene for alpint er bare ett eksempel på hvordan TV-bildene fra Tromsø vil vise byens fantastiske natur for et internasjonalt publikum. Utforløypa som stuper ned mot den dypblå Balsfjorden fra kritthvite Blåtind beskrives av aktive og andre fagpersoner som ”verdens kanskje mest spektakulære”.

Arenaoversikt

Kartref.	Arena	Øvelser	Øvelser Tilskuerkapasitet
Valhall	Seremoniarena	Openening Ceremoni / Closing Ceremony	30 000
Templarheimen	Tromsøhallen	Icehockey 1	10 000
Breivika	Nordlyshallen	Icehockey 2	6 000
Tromsdalen Park N	Ishavshallen	Speedskating	10 000
Tromsdalen Park S	Mandelahallen	Short track / Figure skating	12 000
Tromsø sentrum	Tromsø Arena	Curling	3 000
Grønnåsen	Grønnåsen	Skijumping / Nordic combined	25 000
Movika	Movika	Cross-country / Biathlon	30 000
Kantornes	Blåtind	Alpine Downhill / Super-G / Combination	25 000
Kroken	Kroken	Alpine Slalom / Giant Slalom	18 000
Kroken	Kroken	Bobsleigh / Luge / Skeleton	7 000
Kroken	Kroken	Freestyle Aerials, Moguls	18 000
Håkøybotn	Håkøybotn	Snowboard / Skicross	14 000
Håkøybotn	Håkøybotn	Snowboard, Halfpipe / Boardercross / PSB	14 000
Breivika	IBC/MPC	Mediesenter	70 000 kvm.
Tromsdalen	Deltakerlandsbyen	Deltakerinnkvartering	5 000 delt./ledere
Storelva	Kvaløyhallen	Trening 1 Ishockey
Breivang	Breivanghallen	Trening 2 Ishockey

De olympiske bygninger skal oppføres ut fra et bærende prinsipp: Det som skal bygges for varig bruk skal være solid, estetisk og bygget med miljøriktige materialer. Det enkelte anlegg vil bli underlagt de strengeste krav for energieffektivitet og størst mulig grad av utnyttelse av lokale energiressurser.

Eksisterende anlegg som trenger oppgraderinger:
Slalåm og storslalåm: Det ligger i dag et alpinanlegg i Kroken. Det skal oppgra- oppgraderes før de olympiske leker. Investeringer i et moderne snøkanonanlegg, tråkkemaskiner, heiser og mer vil gi et bedre anlegg og sikrere snøforhold. I tilegg vil en utbedring av lysanlegget gjøre Kroken i stand til å arrangere internasjonale konkurranser om kvelden, i henholdsvis slalåm og storslalåm. Nye heiser vil øke kapasiteten i anlegget. Alpinmiljøet i Tromsø trenger et oppgradert anlegg for å kunne opprettholde rekrutteringen av unge alpinister. Her vil det arrangeres slalåm og storslalåm for begge kjønn, med tilskuerkapasitet 18 000. I tillegg kommer freestyle, hopp og kulekjøring med samme kapasitet. Disse idrettene vil ha felles målområde. I Kroken vil også anlegget for bob, aking og skeleton legges. Her er tilskuerkapasiteten
på 7 000. Dette vil bli Nord-Europas eneste sentrumsnære anlegg i sitt slag. Det vil fremstå spesielt attraktivt for den yngre delen av befolkningen. Av hensyn til nærheten til sentrum og fremtidige brukere er det en bevisst strategi at disse disiplinene er lagt til Kroken.

Planlagte arenaer:
Valhall, sermoniarena: Dette vil være arena for åpnings- og avslutningsseremoniene og alle premieseremonier. Valhall blir lokalisert i et naturlig amfi rundt en eksisterende friidrettsarena midt på Tromsøya, med kort gangavstand til byens sentrum. Stedet gir en fantastisk utsikt mot Tromsdalstinden, Ishavskatedralen og Tromsøysundet. Mange av de øvrige arenaene er synlige herfra. Arenaen gir store eksponeringsmuligheter i mediene. Utøvere og VIP-gjester vil bli brakt til arenaen gjennom fjelltunnelsystemet.

Håkøybotn, freestyle og snowboard: I Håkøybotn har det i lengre tid vært planlagt et større alpinanlegg, Arctic Center. Dette vil bygges uavhengig av OL, som en del av et større reiselivsprosjekt. Tromsø kommunestyre har i eget vedtak av 2006 gitt sin tilslutning til full utbygging av anlegget. Det foreligger en godkjent reguleringsplan for hele området. Anlegget vi sette Tromsø Slalåmklubb i stand til å søke både nasjonale og internasjonale mesterskap i alpint.

Blåtind, utfor, super-G og alpin kombinasjon: Blåtind er planlagt som arena for utfor, super-G og alpin kombinasjon. De naturgitte forutsetninger er meget gode. Løypene vil bli i verdensklasse, en av de mest utfordrende utforløyper i verden. Blåtind ligger sørvendt. Arenaen vil dermed gi optimale lysforhold. Det er spesielt viktig for fartsdisiplinene. Den arktiske naturen der fjord møter fjell vil gi tilskuere, fjernsynsseere og ikke minst deltagerne en fantastisk opplevelse.

Movika, langrenn, kombinert langrenn, skiskyting: Langrenns- og skiskytteridretten i Troms og Finmark har et stort behov for et anlegg av nasjonal og internasjonal klasse. Regionen har i dag ikke mulighet til å arrangere store internasjonale konkurranser. Anlegget vil være et multianlegg. Eliteidrett vil gå hånd i hånd med skileik og turrenn. Sommerstid vil både langrennsutøvere og skiskyttere kunne bruke Movika som treningsanlegg. Det vil også være god mulighet for å avvikle orienterings- og terrengsykkelløp.
Området kan også benyttes til skateboard, inline og andre parkaktiviteter. Etterbruk er viktig: Deler av de store logistikkarealene kan legges ut til ballidrettsfl ater. Tribuneanleggene er lagt sentralt. De er felles for begge disiplinene. Deler av anlegget vil være mobile tribuneplasser som rigges ned når OL er over. Atkomsten til arenaen løses med to hovedinnfarter, henholdsvis med publikum rett opp fra hurtigbåt/fergeanlegget og bussparkering. Det blir en egen kjørbar trasé for utøvere og VIP-er.

Grønnåsen, hopp: Hopparenaen er lokalisert til dagens hoppanlegg i Grønnåsen. Det nye hoppsenteret bygges ut med to hoppbakker, K-95 og K-125, samt to mindre bakker. Alle bakker forutsettes plastbelagt. Det legges også opp til at anlegget vil bli den nye nasjonale hopparenaen for sommerhopp. Lokaliseringen er optimal, med kort avstand til sentrum. Anlegget vil bli hoppsentrum for hele Nordkalotten. Det vil bidra til å videreføre landsdelens stolte tradisjoner innenfor hopp og kombinert. Det er inngått intensjonsavtale med Universitetet i Tromsø, som er grunneier for en del av tomtearealet. Universitetet gir sin tilslutning til planene.

Mandelahallen, kunstløp og short track: Hallen vil bli bygget på sydsiden av utløpet på Tromsdalselva. Hallen vil ha 12 000 seter under lekene. En del av disse setene vil være provisorier. De vil bli tatt ned når hallen skal benyttes som Tromsøfotballens innendørs storstue før og etter lekene. Det vil bli tatt spesielt hensyn til at arkitekturen her. Mandelahallen skal stå i harmoni med Ishavskatedralen.

Ishavshallen, skøyter: Skøytehallen vil ha 10 000 seter. Den bygges helt nede i sjøkanten nord for utløpet av Tromsdalselven. Hallen fungerer som regionanlegg (Nord-Norge og Barentsregionen) for hurtigløp på skøyter. Hele den kunstfrosne fl aten vil kunne brukes for ulike is-idretter, og for rekreasjonsskøyting for alle aldersgrupper, etter lekene.

Tromsøhallen, ishockey 1: Dette vil være den store hockeyhallen med 10 000 seter. Den vil erstatte den nåværende Tromsøhallen på toppen av Tromsøya. Etter OL vil hallen bli bygget om til fl erbrukshall, med fl ere fl ater for ballidretter.

Nordlyshallen, ishockey 2: Denne hallen vil ha 6 000 seteplasser. Den bygges i tilknytning til Universitetsområdet, ned mot Breivika. Hallen vil bli brukt av bedriftsidretten og disponert av UNN og Forskningsparken.

Tromsø Arena, curling: Hallen vil få en fin plassering som nabo til Polarmiljøsenteret og Hålogaland Teaters nye bygg. Setekapasiteten vil være 3 000. Dette vil være Tromsøs storstue etter OL, med fellesbruk for idrett, kultur og messer/konferanser.

Trenings-isflater: Vi vil ha to treningshaller for ishockey, henholdsvis ved Storelva på Kvaløya og Breivang på Tromsøya. Disse hallene vil være permanente hockeyarenaer, før og etter lekene. De vil bygges etter den mal Norges Ishockeyforbund har utviklet. Det vil bli en temporær isfl ate med enkel overbygning i tilknytning til Mandelahallen, for kunstløp og shorttrack.

IOC understreker sterkt at det ikke skal stå igjen byggverk etter OL som er unaturlige for
vedkommende by. Vi har planlagt at de fleste anleggene skal forbli i Tromsø etter OL, og dekke områdets meget store behov for idrettshaller. Det er helt i tråd med IOCs intensjoner å omgjøre noen ishaller til flerbrukshaller, og nedskalere tribunekapasitet.

Mediesenteret, bokstavelig talt midt i begivenhetenes sentrum, blir en betydelig bygningsmasse på ca 70.000 m2 gulvareal. Tromsø har godkjent reguleringsplan for et stort havneområde hvor mediesenteret er lokalisert. Det ligger sentralt i forhold til de øvrige OL-anleggene. Det er inngått en intensjonsavtale mellom Tromsø 2018 og Tromsø Havn som sikrere arealtilgjengelighet. Videre vil før- og etterbruk være av  interesse for Tromsø Havn. Dette er viktig for etterbruken av mediesenterets store bygningsmasse. OL 2018
skal ferdigstille en utvendig bygningskonstruksjon (skall). Vi vil gjøre nødvendige innvendige arbeider etter mediebedriftenes krav når lekene nærmer seg. For øvrig henvises til kapittel 6 (før- og etterbruk), der banebrytende byggeprinsipper for mediesenteret er beskrevet. Media innkvarteres i cruiseskip ved egen brygge langs mediesenteret. Fra mediesenteret vil pressens folk komme til arenaene med buss eller båt, direkte fra senteret. For mer inngående gjennomgåelse av anleggskonseptet vårt henvises det til detaljerte bilagsdokumenter for hvert enkelt anlegg.

Arkitektur: Situasjonsplanene representerer en kvalitetssikring av at IOC-programmene lar seg gjennomføre på de aktuelle tomtene. Illustrasjonene er visualiseringer av volumer. I denne fasen er de abstrakte, anleggene vil i neste fase planlegges mer detaljert, og gis en konkret arkitektonisk utforming.

Tromsø har få, om noen, anlegg av olympisk standard i dag. Dette betyr at anleggskostnadene blir høyere her enn i Sør- og Midt-Norge, hvor det er investert i store nasjonale anlegg gjennom fl ere år. På den annen side gir dette oss den fordelen at anleggene kan planlegges helt fritt for å møte fremtidens krav. Anlegget for langrenn og skiskyting er et godt eksempel. Topografi en i Movika legger grunnlaget for et anlegg som møter alle de krav disse idrettene kan stille, sammenholdt med de siste erfaringer og kunnskap om moderne skistadion-utbygging.

Helsetjeneste under lekene: Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) får ansvar for hovedtyngden av helsetjenestene under lekene. De fl este somatiske spesialiteter er lokalisert til Breivika i Tromsø. Sykehuset og den eksisterende helsetjenesten vil være mer enn tilstrekkelig til å dekke behovet for helsetjenester under arrangementet. UNN vil holde den nødvendige beredskap overfor smittsomme sykdommer og skader. Sykehuset vil også kunne huse dopinglaboratorium og vil oppgraderes til IOC-standard dersom lekene
legges til Tromsø. Nasjonalt senter for telemedisin (NST) i Tromsø er internasjonalt ledende innen sitt felt. Telemedisin baserer seg på å sende pasientinformasjon via nett i stedet for å sende “hele pasienten på sykehus”. Ved hjelp av telemedisin vil utøverne under OL kunne kommunisere med egne lands toppeksperter for virtuell konsultasjon.

Kapasitet, bygg og anlegg: Bygge- og anleggsbransjen har tilstrekkelig kapasitet til å bygge de ulike arenafasiliteter. Utbyggingen av Snøhvit-anleggene i Hammerfest er en reell og god sammenligning som bekrefter dette. Investeringsrammen på cirka 50 milliarder for Snøhvit er betydelig større enn for et OL i Tromsø. OL-utbyggingen i Tromsø vil helt klart være en interessant mulighet til å posisjonere seg i for landets riksentreprenører. I tillegg må det forventes en positiv ringvirkningseffekt for våre naboland, når det gjelder å rekruttere et tilstrekkelig antall fagfolk og bidra med prefabrikasjon.