De paralympiske leker skal arrangeres i tidsrommet 16. til 25. mars 2018. Det paralympiske konseptet vil ha universell utforming som overordnet prinsipp. Kompakte leker sikrer integrasjon, maksimal restitusjon og mindre transport. Det gir mer idrettsglede, sosialisering og opplevelser.

Èn deltagerlandsby sikrer optimal tilgjengelighet og stor vekt på optimale bo- og trenings- forhold. I og med at det blir korte avstander fra deltagerlandsbyen til de fleste arenaene, vil andre paralympiere og deres støtteapparat enklere kunne følge andre øvelser enn de selv del- tar i. Slik vil vi bidra til å knytte enda tettere bånd på tvers av nasjonaliteter og idrettsgrener. Arenaenes adkomst vil bli tilrettelagt både for deltakeren og publikum. Vi tilbyr ekstra veileder/omsorgsarbeider til alle utøvere som ønsker tettere oppfølging. Tilbudet gjelder både i deltakerlandsbyen og ute på arenaene, dag som natt. Tromsø kommune er pilotkommune i Regjeringens program for universell utforming. Som pilotkommune skal Tromsø være en foregangskommune på dette feltet.

Arenaoversikt Paralympics

Arena	Øvelse
Valhall	Åpnings-/avslutningsseremoni
Movika	Langrenn, skiskyting
Nordlyshallen	Curling
Tromsøhallen	Kjelkehockey
Kroken	Slalom, storslalom
Blåtind	Utfor, Super-G

Anlegg: Lokalisering av det paralympiske programmet vil i stor grad følge de olympiske leker 14 dager tidligere. Nødvendige modifiseringer av anleggene vil hovedsakelig gjelde for utendørsarenaene. Samtlige
aktuelle haller og anlegg blir allerede nå prosjektert og senere bygget med de paralympiske behov for øyet. Anleggene vil også gjøres fleksible, slik at man underveis i lekene kan fjerne tribuner eller gi dem andre funksjoner. Også tribunene vil tilrettelegges for funksjonshemmede, slik at vi sikrer optimale tilskuerforhold for flest mulig.

Deltakerlandsbyen: Alle deltagerne – aktive og ledere – innkvarteres i den olympiske deltagerlandsbyen, der boligene vil bli bygget med formålet ”tilgjengelighet for alle”. Det aktuelle området er fl att. Det sikrer optimal tilgjengelighet for rullestolbrukere. Vi legger i planleggingen av anleggene vekt på lysforhold, terskelfrie overganger og bredde på dører. Det samme gjelder for eksempel teleslynger, materialvalg som egner seg for synshemmede og mer.

Transport: Transportkonseptet blir relativt likt selve OL-konseptet. Paralympierne skal bruke minimalt med energi på å komme seg fra sted til sted. De skal få bruke all sin energi på idrett, restitusjon og sosiale aktiviteter. Det lages en bussring til alle arenaer og landsby. Vi legger opp til tilsvarende transport inne i deltagerlandsbyen – noe som frem til nå bare har vært vanlig i forbindelse med sommerlekene. Bussene som benyttes vil være lavgulvbusser spesielt tilrettelagt for rullestolbrukere.

Før- og etterbruk: Alt som bygges til Tromsø 2018 blir bygget etter prinsippet “tilgjengelighet for alle”. Lekene skaper gunstige trenings- og konkurranseforhold for handicapidretten året rundt. Det er viktig i en landsdel som nå mangler anlegg tilrettelagt for denne delen av den idrettsfamilien. Tromsø og Nord-Norge vil få fl ere nye anlegg til vintersport og sommersport som i dag ikke eksisterer i landsdelen. Tankene bak etterbruken er nærmere forklart under eget punkt i søknaden. Vi har planer for langrenns/skiskytterstadion som vil legge også de sommerlige treningsforholdene for spesielt funksjonshemmede svært godt til rette. Vi vil asfaltere rundløyper rundt og på stadion, der utøvere og andre kan komme og løpe/pigge og komme sammen for en sosial og god treningsopplevelse. Bygningene vil være slik konstruert at de kan benyttes der de står, eller de er fl yttbare. Slik vil de være funksjonelle for mennesker med funksjonsnedsettelse, uansett alder. Tromsø 2018 ønsker i størst mulig grad å ”gjenbruke” sentrale ledere og frivillige fra OL-arrangementet to uker i forveien. Tidligere erfaringer viser at man gjennom å ha samme ledere (eksempelvis IT, transport, logistikk med mer) minimerer risikoen for problemer og feil.